Dette innlegget har ikke til hensikt å moralisere, eller provosere verdivalg. Vi ønsker å se nærmere på noen av de mekanismene som påvirker oss, til å ta de valgene vi tar. Denne artikkelen er en naturlig fortsettelse av innlegget "Hvorfor er det farlig å gå mot strømmen?"

Vi lurer på om gruppementalitet er farlig?

Hvis man i for sterk grad utsettes for normativ sosial påvirkning er det ikke uvanlig at man opplever ekstremt sterk tilhørighet og lojalitet til én gruppe. En naturlig konsekvens av dette er at gruppens medlemmer bygger opp sterk aversjon mot alle individer og grupper som står utenfor "inn-gruppen".

Nazi-Tyskland er skrekkscenarioet på hva som kan skje når presset på å følge sin gruppes norm blir veldig sterkt. Det kreves mye mot og tapperhet for å stå opp mot sine egne. For mye informasjonsbasert sosial påvirkning kan føre til en blind tillit til at andres oppførsel er uten konsekvenser. Mer om det senere.

Et aktuelt eksempel er vår tids globale oppvarming. Dagens konsum er ikke bærekraftig og står dermed ikke i tråd med Paris-avtalens krav om å begrense global oppvarming til godt under 2 °C, sammenliknet med førindustriell tid. Likevel baserer vi vårt konsum uforholdsmessig mye på hva andre konsumerer, uten å tenke over de potensielle konsekvensene av dette i det lange løp. Sosial påvirkning forteller oss hva vi ønsker oss, og dine preferanser påvirkes følgelig av hvem du snakker med og hva du leser og ser på.

Jo mer vi har, jo lykkeligere er vi, eller?

Man tenker gjerne at et høyere materialistisk levesett vil gjøre deg mer lykkelig, men studier som ble startet i 1974 av Richard Easterlin ¹ tyder på noe annet. Det som er kjent som Easterlin-paradokset (se figur 1) viser til at land som har gått gjennom sterk økonomisk vekst har nærmest uendrede nivåer av lykke. 

Figur 1: The Easterlin Paradox (Kilde: oup.silverchair-cdn.com)

Et eksempel på informasjonsbasert sosial påvirkning kommer fra forskning på den såkalte tilskuereffekten utført av sosialpsykologene John M. Darley og Bibb Latané i 1968. De to psykologene ble interessert i effekten etter at historien om mordet på Kitty Genovese ble spredt i amerikanske medier i 1964. Hun ble drept på åpen gate i New York, men det spesielle med drapet var at det visstnok var 38 personer som var vitne til drapet uten at noen av dem ringte politiet eller grep inn for å redde Kitty.

Psykologene Darley og Latané ² ville teste effekten under kontrollerte omstendigheter og laget derfor et eksperiment hvor man simulerte en krisesituasjon. Eksperimentet gikk ut på at studenter fra Columbia universitetet frivillig hadde meldt seg på en forskningsstudie hvor de ble bedt om å sette seg inn i et rom for å svare på en spørreundersøkelse. Noen av studentene ble plassert alene i rommet, mens andre satt sammen med to andre studenter. Plutselig ble rommet fylt av røyk som kom ut fra en luftventil. Røyken fortsatte å strømme inn i rommet med jevne mellomrom helt til rommet var helt tåkelagt av røyk. Blant studentene som satt alene, reiste 75% seg opp for å gå ut av rommet for å advare om røyken. Derimot, når det satt tre personer sammen inne på rommet, var det bare 38% av disse som valgte å reise seg for å gå ut av rommet for å gi beskjed om røyken. De bare satt der mens de inhalerte røyken og mente at det mest sannsynlig ikke var noe stor greie. Flere andre varianter av slike studier har påvist at tilskuereffekten er et av de mest reproduserbare resultatene innen sosialpsykologien.

Hvorfor er det slik at vi velger å gjøre det andre gjør, eller også unnlater å gjøre det andre ikke gjør?

Et eksempel til får du her. 

Solomon Asch sine konformitetsstudier viser hvordan personer har en tendens til å underkaste seg normativ sosial påvirkning. Den første ³ av disse studiene ble utført i 1951 og ble holdt ved Swarthmore College og omfattet en gruppe på åtte mannlige studenter som skulle delta i en enkel test vedrørende synssansen. I realiteten var bare en av de åtte studentene reell deltaker i studien, mens de resterende syv var skuespillere. Studien gikk egentlig ut på å observere den ene deltakerens reaksjon på skuespillernes oppførsel. Skuespillerne visste om det reelle målet i studien, men ble introdusert til forsøkspersonen som andre testdeltakere.  Hver student ble vist et kort påført en linje, etterfulgt av et annen kort påført tre linjer merket A, B og C (se figur 2 nedenfor).

En av disse linjene var like lang som linjen på det første kortet, men de to andre linjene var klart mindre eller større (dvs. det var forventet en 100% korrekt responsrate på at det var linje C som var lik den første linjen). Hver enkelt deltaker ble så bedt om å si ut høyt hvilken linje som matchet lengden på den første linjen. Skuespillerne hadde fått instrukser om å alltid nominere samstemmig, men noen ganger skulle de svare korrekt, mens andre ganger ukorrekt. Deltakerne satt slik at det bestandig var forsøkspersonen som fikk svare sist. Det ble utført 18 forsøk, hvor alle ga det åpenbart korrekte svaret de to første rundene. Den tredje runden svarte alle skuespillerne feil. Og den feilbesvarelsen ble gjentatt på 11 av de 15 gjenværende rundene.

Det var forsøkspersonens oppførsel på disse 12 kritiske rundene som var formålet med studien: å teste hvor stor andel av forsøkspersonene som ville svare i overensstemmelse med skuespillerne selv om de svarte feil.

Hvordan gikk det?

I kontrollgruppen hvor det ikke var noe gruppepress på å svare ukorrekt var feilmarginen på mindre enn 1%. Men når forsøkspersonene ble utsatt for gruppepress på å svare feil, var hele 36.8% av alle gjengitte responser ukorrekt. Totalt sett, oppga 75% av alle forsøkspersonene minst en ukorrekt respons.

Så tilbake til spørsmålet: Er gruppementalitet farlig?

Konklusjonen må være: Ja, det er uheldig, og potensielt farlig. Gruppementalitet fører til gruppetenking, og etterhvert lite nytenking. Dette står i kontrast med noe av det vi normalt prøver å få til, når vi jobber med grupper. Teambygging, Mission/Formål, Visjon og Verdier. Vi ønsker å skape en gruppetilhørighet, uten å risikere at det utvikles gruppementalitet.

Vi har noen flere tanker vi har lyst til å dele med deg.
Hvilken mental tilstand vil hjelpe deg til å motstå påvirkning fra andre?

Helt avslutningsvis, ønsker jeg å gjøre deg oppmerksom på denne korte artikkelen:
Kan du forbedre din evne til å ta fornuftige beslutninger?

Referanser:

Easterlin (1974). "Does Economic Growth Improve the Human Lot? Some Empirical Evidence" (PDF). In Paul A. David; Melvin W. Reder. Nations and Households in Economic Growth: Essays in Honor of Moses Abramovitz. New York: Academic Press, Inc. ¹

Asch, S.E. (1951). Effects of group pressure on the modification and distortion of judgments. In H. Guetzkow (Ed.), Groups, leadership and men(pp. 177–190). Pittsburgh, PA:Carnegie Press. ³

Latané, B; Darley, J.M. (1968). "Group inhibition of bystander intervention in emergencies". Journal of Personality and Social Psychology. 10: 308–324. ²