Hvorfor er det så vanskelig å gå mot strømmen?
Se for deg at du ser ut over de tørre gresslettene i Afrika under begynnelsen av den eldre steinalder, altså for omtrent to millioner år siden.

Du husker godt da dere var ute for å samle urter og en av dere gikk litt for langt vekk fra gruppen. Alene hadde han lite å stille opp med, da den fryktinngytende sabeltanntigeren angrep. Men nå, når dere alle er samlet og sammen kan forsvare dere med spyd og tunge steiner, vet du at rovdyrene bare lusker og spionerer litt på dere fra gresset, men ikke angriper.
Selv om dette er flere millioner år siden, så fungerer kroppen vår omtrent på samme måte som for våre forfedre som levde i spredte nomadesamfunn over store deler av det savannedekte Afrika. Ubevisst frykter vi derfor fortsatt det å bli forlatt av vår gruppe selv om den faktiske risikoen ved det er betydelig mindre for oss i dag. Biologien vår har ikke tilpasset seg til de langt mer trygge omgivelsene vi nå har i et moderne samfunn.
Vi har fortsatt en slags overdreven frykt for risiko og tap som er grunnløs i nåtidens virkelighet, og som gjør at det kan være vanskelig å gjøre det motsatte av alle andre – «å gå mot strømmen». For hva om det fører til at vi blir utvist, utstøtt, avvist fra gruppen?
I steinalderen ville det å bli avvist av gruppen din, kunne bety at du ville miste tilgangen på mat i tillegg til beskyttelse mot rovdyr. Å finne en annen gruppe å slutte seg til var heller ikke så enkelt siden det var så få mennesker på jorden. I dag derimot, står individet veldig sterkt, og man risikerer verken å sulte eller å bli spist opp hvis man blir avvist av en liten gruppe mennesker blant verdens befolkning på snart 8 milliarder.
Betyr dette at vi egentlig burde avlive hele janteloven?
Svaret er nok mer nyansert enn som så. Janteloven bidrar til å skape tillit og en slags tilhørighet til den gruppen mennesker som følger den, noe som igjen fører til bedre samarbeid dem imellom. Slik tilhørighet eksisterer på flere nivåer. Den kan være på et universelt nivå, et nasjonalt nivå - som den tilhørigheten vi kjenner på ved å treffe på andre nordmenn, eller tilhørigheten ved å tilhøre en egen yrkesgruppe. I alle slike grupper finnes det normer, et slags regelverk som forteller oss hvordan vi bør oppføre oss når vi tilhører denne gruppen. Disse normene påvirker oss med det som heter normativ sosial påvirkning. For eksempel kan normen blant en gruppe forretningsmenn være å kle seg i dress fordi dette signaliserer at man følger forretningsverdenens regler for korrekt atferd. Derfor kan man forvente at i yrker hvor kreativitet og innovasjon er høyt verdsatt, som hos kunstnere, bryter man oftere med normer, enn blant yrker, for eksempel revisjon, hvor det er viktig å følge et gitt rammeverk.
Er vi sauer?
En annen årsak til vår saueflokk-mentalitet bunner i vår latskap. På grunn av vår begrensede rasjonalitet (Les: Hva er begrenset rasjonalitet?) foretrekker vi å følge loven om minste motstands vei. Spesielt i situasjoner der vi selv er usikre på hvordan vi skal oppføre oss har vi en tendens til å observere andre for å finne ut hva som er korrekt oppførsel. Dette er også kjent som informasjonsbasert sosial påvirkning og oppstår rett og slett fordi det er mye lettere å følge andre enn å bruke tid på å tenke på egenhånd. Saue-mentalitet?
Ja, vi er nok alle som sauer... av og til.
Noen oftere enn andre!
I mange tilfeller kan det lønne seg å følge janteloven og basere sine valg på hva andre gjør, mens i andre tilfeller kan dette føre til katastrofale konsekvenser.