Mennesket har, ulikt andre dyr, evnen til å ta bevisste beslutninger i tråd med egne prinsipper og verdier. For eksempel kan mennesket bevisst kontrollere sine følelser i situasjoner der man helst skal framstå som behersket. Og dersom man blir tilbudt sjokolade mens man er på diett, klarer mennesket bevisst å takke nei. Det å utøve selvkontroll for å følge sine verdier og prinsipper, beskrives gjerne som det å være rasjonell. Klarer man derimot ikke å utøve slik selvkontroll beskrives man gjerne som irrasjonell. Denne selvkontrollen er en begrenset ressurs, og man kan dermed si at mennesker har en begrenset rasjonalitet. Vår hjerne har også en begrenset kapasitet på hvor mye og hvor fort den kan innhente informasjon som også bidrar til at vi har en begrenset rasjonalitet.   

Datamaskiner har, i motsetning til mennesker,  så og si ubegrenset selvkontroll i tillegg til en mye større kapasitet og båndbredde når det gjelder å analysere samt innta informasjon. Derfor kan maskiner, selv uten å bli slitne, enkelt finne  optimale løsninger på komplekse problemstillinger.  Mennesker har derimot en tendens til å ofte ta avgjørelser basert på enkle regler som "stopp ved rødt lys" og "kjør ved grønt lys". Nettopp på grunn av vår begrensede rasjonalitet, har vi funnet opp flere hjelpemidler slik at vi tar færre irrasjonelle valg uten at vi samtidig reduserer vår selvkontroll. 

Her gir jeg noen få eksempler, som du sikkert kjenner deg igjen i: For å huske bedre skriver vi avtalene våre i kalendere, vi monterer trafikklys i veien for enkelt å vite om vi skal stoppe eller kjøre, og vi har opprettet lover for enklere å regulere hva som er tillatt eller forbudt å gjøre. Kultur, lovverk og teknologi er alle virkemidler som skal hjelpe oss til å ta rasjonelle beslutninger uten at vi behøver å slite ut vår selvkontroll. Tenk hvor slitsomt det ville vært å huske alle jobbmøtene dine i neste uke om du ikke hadde de i kalenderen! Og hvor kaotisk og slitsomt ville det ikke vært å kjøre i trafikken hvis det ikke fantes trafikkregler?

Begrepet begrenset rasjonalitet ble lansert av Herbert Simon, som er tidligere vinner av Nobelprisen i økonomi, i sin forskning om hvordan organisasjoner tar beslutninger. Han beskrev hvordan organisasjoner utnytter sin struktur til å operere effektivt, selv om medarbeiderne har begrenset rasjonalitet. Hver enhet i en organisasjon har et hierarki hvor den viktigste informasjonen går fra bunnen av organisasjonen til toppen. På den måten kan toppledelsen i hvert hierarki ta beslutninger uten å ha den samme detaljkompetansen som medarbeiderne lengre ned i hierarkiet har. Slik kan altså organisasjonens struktur avlaste en leders begrensede rasjonalitet slik at det blir mulig å administrere og ta beslutninger på vegne av en hel organisasjon.

Noen ganger velger vi å gjøre noe annet enn det vi vet vi burde gjøre. Det er nok særlig mye gjenkjennelse i det for de (av oss) som har satt seg mål, men som egentlig er ganske fornøyde med dagens situasjon. 

Det er lettere å gjøre det du er vant til!

Viljestyrken, den luringen, støtter oss ikke til å ta rasjonelle beslutninger. Hvis du er nysgjerring på å vite mer, så kan du lese denne korte artikkelen:
Kan man bli sliten i viljestyrken?

Du kan også lære noe her: Kan vi bli bedre til å ta fornuftige og rasjonelle valg? 

Skrevet av Eirik Kvalvik: 

Eirik Kvalvik er spesialist på fagområdet atferdsøkonomi og er tilknyttet Training Norge som rådgiver, forsker og skribent. Han har en masterutdannelse innen økonomi og psykologi fra Sorbonne i Paris. Eirik har de siste årene brukt mye av sin tid på atferdsøkonomisk forskning og skriver her om hva som påvirker vår evne til å ta beslutninger samt hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. 
Mer informasjon: www.linkedin.com/in/eirik-kvalvik