By 
Historisk intro om atferdsøkonomi satte rammeverket før Dan Heath ledet forsamlingen gjennom 3 deler på tema «How do we manage change?». Norske aktører rundet av dagen, men en ting var alle enige om: ledelse og hvordan vi ser på atferd på arbeidsplassen er i endring. Rust deg for revolusjonen.
– Neste gang kommer jeg ikke alene, sier fornøyd deltaker Stephan Skjelvan fra Bodø kommune, da vi snakket med han i etterkant. Han var fast bestemt på å ta med seg flere fra staben i kommunen til neste år.
Det er første gang en slik konferanse har blitt arrangert i Norge. Vi i Training er med på å arrangere dette gjennom kompetansenettverket Marshmallow. I dette blogginnlegget oppsummerer vi høydepunktene.
Se vår videooppsummering fra dagen her:
Introduksjon: Fra flyplassroman (klisje) til Nobelprismatereale
Professor Ingunn Sandaker ved Oslo Met kickstartet dagen med en 15 minutters gjennomgang av historien til atferdsøkonomien. Sandaker tok oss med fra den spede begynnelse, allerede i 1978 med Nobelpris i økonomi til Herbert A. Simon, hvis forskning omfattet informatikk, kognitiv psykologi, administrasjon og ledelse i kombinasjon med økonomi, vitenskapsfilosofi, sosiologi og statsvitenskap. Retningen skjøt for alvor fart i 2002 med Daniel Khanemanns nobelpris i økonomi, og senere med boken til Richard Thaler og Cass R. Sunsteins «Nudge» i 2008. Senere kom også boken til Khanemann «Thinking fast and slow» (2011) med banebrytende tanker rundt feltet. Bøker om psyklogi, som i utgangspunktet ble sett på som lettbent flyplasslitteratur for å skape mestring og varig endring, ble nå støttet av anerkjente forskere. I 2015 kom Thalers bok «Misbehaving: The Making of Behavioral Economics» og i 2017 ble Richard Thaler tildelt Nobelprisen i økonomi for hans bidrag til forskningen innen atferdsøkonomien.
Sandaker er programdirektør for masterprogrammet Læring i komplekse systemer ved Oslo Met, og tok i 2010 initiativ til å opprette det første Ph.d. programmet innen atferdsøkonomi i Norge. Siden da har hun vart programdirektør her.
Sandaker spurte forsamlingen: «Hvorfor sprer dette seg nå over hele verden?» Hun påpekte at man alltid har spurt om kostnader, men at vi med atferdsøkonomien isteden nå har begynt å spørre oss «hva er det som virker?». Det er en viktig forskjell.
Med referanse til Jon Ivar Johansen, som har skrevet boka «Mestringskoden», (som du her kan laste ned deler av gratis) påpekte Sandaker:
– Jeg husker du sa en gang for mange år siden, før jeg kjente deg: «Du kan ikke forandre atferden til folk hvis betingelsene samtidig ikke forandres. Folk drar på dyre lederkurs, men til ingen nytte. For de har ikke endrede betingelser».
– Vi står nå overfor en atferdsrevolusjon, påpekte Sandaker.
Dan Heath: Appellerte til publikums følelser (altså elefanten i oss)
Professor Richard Thalers kollega, Professor Dan Heath fra Duke University, Durham, Nord-Carolina, USA var hovedtaler under konferansen på Grand Hotel i Oslo.
Heath er ikke «bare» en kollega av en Nobelprisvinner, han har også skrevet flere bestselgende bøker om temaet, deriblant «Switch: How to Change Things When Change Is Hard» (2010), «Made to Stick: Why Some Ideas Survive and Others Die» (2007) og «Decisive: How to Make Better Choices in Life and Work.». Han omtales som en amerikansk bestselgende forfatter, taler og nylig: podcaster innen atferdsøkonomi Choiceology,(startet i januar 2018).
Boken «Made to Stick» ble kåret til Best Business Book of the Year, var på BusinessWeek bestselgerlisten i 24 måneder, og har blitt oversatt til 29 språk.
Ny lederretning: Led forandringen
Oppsummert fra Dan Heaths tredelte innlegg er at han i hele 3 timer klarte å holde liv og engasjement oppe i forsamlingen. Det er godt gjort av en foredragsholder. Her lå suksessen i detaljene, og nettopp at den erfarne professoren og foredragsholderen appellerte til følelsene våre i forsamlingen.
Tittelen på foredraget var «Leading change», og tok for seg hvordan ledere bør skifte fra en rasjonell og «bullet point»-fornuft til en mer «emotional» og observantbasert ledelse. Du må vite hva målet er, men så må du gå tilbake og finne «bright spots», altså eksempler på situasjoner der ting har fungert bra før. Disse må du studere.
Altså: Spør hva som fungerer i dag og hvordan vi kan gjøre mer av dette for å skape varig endring (mot nye mål).
– When you find the bright spots, your mission is to study them - en av hovedpoengene fra Dan Heath på Atferdskonferansen 2018.
To system: Det rasjonelle (rytteren) og det følelsesmessige (elefanten). Det er alltid elefanten som vinner i lengden.
Heath formidlet med iver, tok seg god tid til å svare på spørsmål og honorete alle som stilte dem, og brukte ellers mange konkrete og gode eksempler som viste teorien rundt atferdsøkonomien mer enn den forklarte.
Dan Heath illustrerer her hvordan visuell iscenesetting skaper en helt annen følelse hos mottakeren gjennom eksempelet med ulike hansker hos fabrikkarbeidere.
Rytteren og elefanten
En sentral del av atferdsøkonomien som vitenskap er at vi må appellere til følelsene. Samtidig: dette er det som oftest nedprioriteres. I lederskap er det fakta, grafer og økonomiske beregninger som oftest blir gjeldende bevis. Men informasjon hjelper ikke, så lenge det ikke motiverer elefanten (altså følelsene).
Professor Dan Heath under Atferdskonferansen 2018. Fakta stemmer, men det snakker til fornuften (rytteren). Når vi velger, er det oftest følelsene som velger (nemlig den store tunge elefanten). Spontane valg som tas av elefanten er ofte forankret i umiddelbar belønning og kortsiktig tankegang. Derfor gjør vi ting som vi innerst inne vet er feil.
Denne skjevheten illustreres ofte med rytteren og elefanten.
Rytteren symboliserer fornuften, altså det vi vet er rett. Det vi ofte glemmer, er at rytteren (eller fornuften) ikke klarer å tvinge den store tunge elefanten til å gjøre noe den ikke vil eller kan, for den er alt for liten til det. Elefanten symboliserer det vi føler, og i de fleste situasjoner er det nettopp dette som bestemmer hvordan vi tar våre valg. Vi holder kanskje ut i en liten periode (på en slankekur, eller ved å slutte å røyke/spise sunt), men før eller senere vil følelsene og vår egentlige lyst ta over for våre handlinger.
Tenkt scenario
Tenk deg at du skal motivere ledelsen på arbeidsplassen til å endre sine vaner. Du har for eksempel sett at hanskene som bestilles til fabrikkarbeiderne leveres av mange ulike aktører, til ulik pris. Du tror det kan spare inn kostnader ved å velge en sentralisert aktør, med én pris til alle fabrikkene. Du gjør en analyse av dette og presenterer dette for ledelsen med statistikk og fakta. Du sier du leter etter forbedringer.
Hvordan er responsen? Litt halvhjertet. «Bra jobba Hansen, fortsett med det, så skal vi ta en titt på det» er svaret. Året går, og ingenting skjer. Neste år tar du det opp igjen, men fortsatt skjer det ikke noe.
Men så finner du på noe lurt.
På neste styremøte tar du med deg alle de ulike hanskene som bedriften kjøper inn på de ulike fabrikkene. Du heller alle hanskene ut på bordet foran styrelederen og ledelsen og viser til at de alle har ulik pris. Noen koster 8 kr stk, andre 14 kr, to helt like par viser seg også at det ene koster 8 kr mens det andre koster 14.
Nå kommer spørsmålene: «Har vi virkelig så mange ulike typer handsker i de forskjellige fabrikkene?» «Og koster de virkelig så ulikt?» «Dette må vi gjøre noe med, hvem har en løsning?». Den sitter du på.
Slik tok professor Dan Heath over 250 ledere og deltakere gjennom Atferdskonferansen 2018. Det var praktiske eksempler hele veien, samt praktisk øvelsesoppgaver som gjorde det hele til noe mer enn teori, men også til noe praktisk og håndfast å ta med tilbake for å jobbe videre med.
Informasjon og fakta: snakker til fornuften
Konklusjonen er som følger: Hva er det som skaper varig endring? Er det fremstilling av fakta? Dessverre er det ikke det. Du kommer bare til et visst punkt med faktainformasjon. Deretter må du appellere til følelsene.
Elefanten og rytteren viste seg visuelt til stor glede for publikum. Et konkret eksempel på appellering til følelsene (lattermusklene).
Les mer: Hva er Atferdsøkonomi?
Å appellere til følelsene, høres det kjent ut? Selv om dette var en sentral del av Atferdskonferansen 2018, og noe professor i atferdsøkonomi Dan Heath illustrerte med gode eksempler, er egentlig ikke temaet nytt. Aristoteles sa det samme allerede i antikken: Det er tre ting som må til for å overbevise en tilskuer sa han; nemlig ethos, logos og pathos. Og han la til: Det må legges mest vekt på pathos - altså følelsene til tilskueren må bli trigget.
Aristoteles tredeling viser mye av det samme som nyere atferdsøkonomi jobber med, nemlig en tredeling; logos (som er fornuften, vi må ha litt av det også: litt facts.), så ethos, altså det som gjør at du blir troverdig innenfor temaet du snakker om (og argumenterer for). Her spiller ofte utdanning og erfaring en viktig rolle (eller at du har blitt et stort navn). Ingenting slår derimot det som appellerer til følelsen, pathos. «Og størst av alt er kjærligheten» sies det jo. Ikke uten grunn.
Avsluttet med Growth mindseth på norsk
Dagen ble avsluttet med at tre skandinaviske aktører viste sine eksempler på ledelse i form av vekstrettet atferdsøkonomisk tankegang. Ole Roterud fra Microsoft snakket om kulturtransformasjonen i Microsoft, der mye av deres kulturelle endring er basert på nettopp prinsippene for utvikling av growth mindset og «failing forward».
CEO Torstein Harildstad fra Creuna Norden snakket om Growth Mindsett innen digitalisering, samt viktigheten av å våge å teste ut ting, og å feile. Denne sessionen ble avsluttet med podiumsdiskusjon med Erik Møller, fra Erik Møller Consulting AS. Til slutt rundet Bjørn Forslund i Target Everyone av dagen der han snakket om hvordan vi kan bruke teknologisk «nudges» for å bli mer kundeorienterte.
Vi tør påstå at alle de over 250 deltakerne var mer rustet for nye tanker (og revolusjon) ved dagens slutt. Takk for nå og vel møtt til 2019-eventen!
